Anarki?

Meninger er det mange av, og meninger om mangt finner man også på Internett. Meningene kan ytres på forskjellige måter. Det kryr f.eks. av newsgroups med diskusjoner om alt fra The Big Bang til rosinboller (med eller uten rosiner), og hele verden er med i diskusjonen. Meninger gjenspeiles også i World Wide Web. Her vil du finne alle politiske budskap, og linker til andre med samme syn blir selvfølgelig lagt opp. Det er et kulturelt mangfold, på godt og vondt. Her kommer problematikken inn. Hva skal man godta, og hvor skal man sette grensene? Ingen lands lover gjelder på Internett, og dette har en skremmende effekt. Ekstreme grupper herjer fritt. Ku Klux Klan finnes der.
Og nynazistene er godt representert på WWW. Alle er godt organisert, og nettet blir et slags fristed for de som i hjemlandet hadde drevet med ulovlig virksomhet. På de nynazistiske sidene hender det at det foregår kjøp og salg av ulovlige artikler (som f.eks våpen), og det verserer i enkelte tilfeller oppskrifter på bomber og attentatplaner. Historier går også om anonym, nazistisk trakassering av enkeltindivider og grupper på Internett. Det er dessverre en lang vei fram mot en løsning av slike problemer, og man kan også spørre seg om hva som er riktig. Skal man ha en absolutt ytringsfrihet?

Kampen om det frie Internett

Internett er internasjonalt, og er verdens største anarki. Ingen eier nettet, og ingen bestemmer over det. Det er et råd av sentrale aktører, men ingen egentlig myndighet. Hvordan skal da kommunikasjon på nettet lovreguleres, og hvordan kan nettet bli styrt best mulig? Fordi informasjonen overføres over landegrensene, blir problemet også hvilke lands lover som skal anvendes. Dette er et aktuelt spørsmål verden over, og derfor er det mange forskjellige formeninger om denne internasjonale kommunikasjonsformen. De fleste land er bygd opp etter forskjellige rettsapparater, og av den grunn mange forskjellige syn på hva som er rett og galt. Hvor skal grensen settes for hva som skal ytres og distribueres via nettet?
Bill Clinton underskrev en lov (februar 96) som forbyr spredning av pornografisk materiale og usømmelig ordbruk over nettet. Clinton skrev også under på en paragraf som gjør det ulovlig å spre nett-informasjon om hvordan man utfører abort. Vår x-statsminister Gro Harlem Bruntland derimot mener det er naivt å tro at det går an å sensurere «den store nett-samtalen», den nye kommunikasjonsteknologien vil sprenge sensurens ramme fordi utviklingen av teknologien vil tvinge frem en ny informasjonsfrihet. Nettet uten grenser kan misbrukes til å spre rasisme og pornografi.Kristelig Folkepartis Kjell Magne Bondevik savner et internasjonalt regelverk som kan sette en sperre for dette. Dette virker veldig enkelt i teorien, men hvordan vil dette fungere i det virkelige liv? Sensurkritikerne mener det ikke er mulig å bruke internasjonal lovgivning på Internett, for det kan gå mot vår ytringsfrihet! Alle norske lover gjelder den norske delen av Internett, mens Amerikas lovgivning gjelder Internett i USA. Norges lover inneholder paragrafer som verner enkeltindivider (loven om personvern, straffeloven) Disse lovene gjelder derfor også Internett som benyttes i Norge. Senator Janes Exons i U.S.A. har kommet med et forslag om en lov for sømmelig kommunikasjon (Commuications Decency Act), som går ut på å straffe med fengsel inntil to år pluss bøter på inntil 100.000 $ til de som bidrar til å spre en hver form av kommentar, forslag, anmoding, bilder, forestillinger, eller annen kommunikasjon som er usømmelig, slibrig osv., for å true eller trakassere andre personer. Dette er allerede lovregulert i Norge (Vern om æren, legeme, privatlivet, personopplysniger). Exons vil hindre informasjonsmotorveien fra å bli et horedristrikt. Denne loven tror han vil effektivt stoppe de som elektronisk cruiser rundt i det digitale univers for å antaste og for å utnytte barn. Generelt bør ingen andre grenser gjelde for traffikk på Internett en de som gjelder for andre kommunikasjonsformer (post, telefon, og ordinære samtaler). Spredningen av pornografi utgjør alt i alt bare en mikroskopisk del av trafikken på Internett, og sprednig av pornografi skjer også utenfor nettet, gjør det ikke? Kritikerne av sensurforslagene hevder at det vil innebære et alvolig slag mot ytringsfriheten og at utviklingen av lovgivningen vil kriminalisere nettbrukerne.