HISTORIKK

Historien om internett begynner hos det amerikanske forsvarsdepartementet på midten av 60-tallet. Den kalde krigen regjerte, og det ble arbeidet intenst for å utvikle et kommunikasjonssystem som kunne motstå virkningene av et atomangrep. Ledende forskningsinstitusjoner og universiteter i USA (i første rekke RAND og MIT) fikk i oppgave å utvikle et datanettverk som kunne imøtegå de krav forsvars- departementet hadde utformet. Gjennombruddet kom i 1964, da forskeren Paul Baran ved RAND utviklet en banebrytende metode for å overføre data over det eksisterende telenettet. Barans nye ide fikk navnet "packet switching". I motsetning til mindre fleksible systemer, tok overførte data en mer eller mindre tilfeldig rute fra sender til mottaker. Det vil alltid være et utall ruter for å sende informasjon fra punkt A til B, kompleksiteten og uforutsigbarheten i systemet vil gjøre det svært vanskelig å sette det ut av drift.

ARPANet- Internetts forløper.Med bakgrunn i den nye teknologien ble ARPANet etablert i 1969. Nettet hadde ingensentral myndighet som ville være et naturlig mål for motpartens atombomber. Alle enheter av ARPANet hadde samme prioritet, og nettet skulle ikke bryte sammen selvom en enhet ble satt ut av funksjon. ARPANet var et eksperiment etablert for å gi forskere tilknyttet det amerikanske forsvaret tilgang til datakraft plassert ved noen større forskningssentra. Men nettet utviklet seg snart i retning av et elektronisk postkontor, fjernt fra dets opprinnelige hensikt. Samtidig ble stadig nye brukergrupper, f.eks. universiteter og sivile forskningsinstitusjoner, gitt adgang til datanettet. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttet ARPANet via satellitt i 1972.
jorda rundt Kraftig vekst og utvikling. I løpet av 70-årene vokste ARPANet med en eksponentiell hastighet. Nye brukertjenester, som f.eks. konferanser på nettet, ble utviklet av oppfinnsomme studenter. Den militære delen av ARPANet ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 ble den skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske sivile forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet (NSFNET).
Internett blir til.
I 80-årene ble det også det utviklet nye datanettverk etter modell av ARPANet.Mange av disse ble i 1989 koblet sammen med ARPANet til det som fikk navnet "Internet", et nett av nett med ulike eiere. To år senere (1991) ble internett åpnet for kommersiell bruk. Unntaket er de deler av nettet som har sitt opphav i NSFNET, der kommersiell trafikk i prinsippet fortsatt er bannlyst.
Et kommersielt Internett
NSFNET og andre regionale tilbydere i USA hadde alle relativt strenge regler mht. hva slags trafikk det var lov å sende over linjene. I utgangspunktet var det kun snakk om ikke-kommersiell trafikk. Behovet for kommersielle tilbydere ble etter hvert påtrengende, og det ble derfor åpnet for kommersielle å knytte seg til internett. I dag har snart kommersiell sektor tatt igjen FoU sektoren i internett, og veksten er formidabel og interessen voldsom verden over! Organisasjonen CIX (Commercial Internet Exchange) knytter sammen de fleste av disse tilbyderne verden over.
Organisasjon og eierforhold
Noe av det mest forvirrende for mange, er at ingen eier eller har totalansvaret for driften av internett. Derimot kan man snakke om "deleiere" og "delansvar". En internett tilbyder eier oftest sin egen infrastruktur (eller leier den), og man kan si at tilbyderen eier sin lille del av internett, og har ansvaret for driften av sitt nett fram til dette nettets kontaktflate mot resten av internett (dette består som oftest av en eller flere routere).

tilbake til startsiden

[INTERNETTS HISTORIE] - [INTERNETT I DAG] - [UT PÅ NETTET] - [INTERNETT SOM INFORMASJONSKILDE] - [INTERNETT SOM SOSIALT NETTVERK] - [INTERNETT SOM UNDERHOLDNING] - [ANARKI ELLER REGULERT AV LOVER?] - [ORDFORKLARINGER] - [KONKLUSJON] - [STARTSIDEN] - [MAIL MEG]