Pyramidene - Teotihuacan

Bilde-kommentarer er skrevet av Merete. (Trykk på bildet for å få en større utgave)

De foerste beboere i Teotihuacan kan dateres tilbake til omkring aar 200 f.Kr. byen ble paabegynt omkring Kristi foedsel, men dens storhetstid kom foerst i det 7. aarhundre, da saa mange som 200.000 mennesker befolket byen og dets omliggende omraade. Teotihuacan har formodentlig vaert Latinamerikas stoerste pre-columbianske imperium. Det vites ikke, hvem som grunnla Teotihuacan, eller hvorfor den ble forlatt, for det er ingen tegn til kriger eller sykdommer. En teori gaar ut paa, at foedevaremangel har tvunget beboerne til aa finne andre steder, mens en annen foreslaar at innebyggerene flyktet paa grunn av en ukjent trussel utenifra. Det eneste vi vet er, at Teotihuacans kultur har vaert hoeyt utviklet og at samfunnet har hatt et komplekst sosial og oekonomisk truktur, hvori presteskapet har spilt en stor rolle. Da aztekerne ankom var byen forlengst forlatt. Ifoelge aztekernes oppfattelse var det her, gudene moettes for aa skape solen og maanen, Aztekerne bossatte seg ikke i byen, men vandret til Texcoco-sjoen. Prester var her allikvel ofte for aa ofre mennesker til gudene.

plassen.jpg Teotihuacan som betyr - Der mennesker blir til guder. Det heter stedet like utenfor Mexico city hvor verdens 3. stoerste pyramide befinner seg.
maanepyr.jpg Piramide de la Luna. Maanens pyramide er 46 meter hoey, men dens topp er paa samme nivaa som solpyramiden fordi den ligger paa et hoeyere punkt.Pyramidens grunnflate er 120*150 meter.
bildeopp.jpg Jeg som tar bilde oppover pyramiden mens Lars Christian tok et bilde nedover =)
utslitt.jpg Det var en hel haug med trapper saa tidlig paa morgenen. Jeg trodde jeg skulle krepere. Det var kaldt i luften, men soeren som sliten man blir paa 2500 meter over havet.
maanen.jpg Maanen ved Piramide de la Luna.
mersol.jpg Meg (Merete) med Solpyramiden i bakgrunnen.
arkolog.jpg Paa baksiden av maanepyramiden paagikk det utgravninger. Det var en japaner som hadde hoert en sang om at det skulle vaere en tunnel 100 meter inn til midten av pyramiden, og da de forsket paa det fant de ut at sangen fortalte en sann historie.
naersol.jpg Utsikt fra Maanepyramiden til Solpyramiden.
intressant.jpg Merete som titter paa de intressante skiltene som faktisk stod paa engelsk ogsaa =)
solen.jpg Ved solens pyramide skinte solen =)
solsol.jpg Solpyramiden med solen skinnede.
solpyr.jpg Bunnen av solpyramiden. Solens pyramide dekker et omraade paa 49.500 kvadratmeter, og har en grunnflate paa 220*225 meter. Hoyeden er paa 65 meter. Opprinnelig stod det et tempel paa toppen som gjorde tempelet ennaa 10 meter hoeyere.
mermoon.jpg Merete paa toppen av solpyramiden. Dette er 3. stoerste i verden etter Cholula pyramiden oest for Mexico by, og av Cheops-pyramiden i Egypt.
10aarledre.jpg 248 trinn foerer opp til pyramidens topp, og ifoelge legenden er det ti aars ekstra levetid for de som gjennomfoerer turen til toppen.
tenke.jpg Og naa kommer Merete og Lars Christian til aa bli ti aar eldre enn hva vi ellers hadde blitt hvis vi ikke hadde gaatt opp paa pyramiden =)
doer.jpg Da vi fulgte solpyramiden rundt paa midten fant vi en doer som ikke var blitt lukket ordentlig. Siden vi ikke fant noe sted aa kunne gaa inn i pyramiden snek vi oss inn for aa titte.
tunnel.jpg Her er tunnelen vi snek oss inn i. Det var sikkelig morsomt. hihi. Arkeologene Merete og Lars Christian.
innipyramide.jpg Her har du altsaa meg inni pyramiden mens jeg proever aa famle meg frem i moerket som var der inne.
bilde.jpg Overalt paa omraadet var det fortsatt utgravninger, eller nylige funn. Dette var et stedene.
moonpyr.jpg Avenida de los Muertos - De Doedes Alle er 2 km lang og loeper mellom Solens og Maanens Pyramide. Alleen er 45 meter bred.
slum.jpg Paa veien hjem kjoerte vi forbi en slumomraade som var temmelig stort.
stygt.jpg Dette huset er vel egentlig ganske fint, men omraadet rundt bestod av lave graa murhus med blikktak.
gasskraft.jpg Her har vi ogsaa et kull-kraftverk. Den spydde hvertfall ut mengder med roeyk og det luktet ikke saerlig godt.


Sist oppdatert 1998-08-11